Ny kunnskap

En livsløpsanalyse utført av NIBIO viser at det er stort potensial til å redusere klimaavtrykket til fôr ved å unngå svinn. Dette kan man enkelt oppnå gjennom kjent teknologi. Ved å redusere fôrtapet under lagring fra 15 til 5 prosent reduserer man klimaavtrykket til fôret betydelig. Ifølge forskning fra NMBU og fra Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) er dette forskjellen i svinn ved å gå fra en god plansilo til en god rundball. Alt som skal til er god bruk av etablert rundballteknologi.

Hva er potensialet i norge?

Ved å gå fra 15 til 5 prosent fôrsvinn reduserer man klimaavtrykket til fôret med ca. 0,1 kg CO₂-ekvivalenter pr. fôrenhet. I Norge dyrkes og lagres om lag 2 150 millioner fôrenheter til husdyr som ku og sau hvert år. Dersom en antar at halvparten er godt konservert, og at man kan redusere svinnet med 10 prosentpoeng på resten, blir klimaeffekten over 100 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer 6 prosent av regjeringas totale mål for tiltak i jordbruket for å nå klimamålene, eller det årlige utslippet fra 55 000 bensinbiler. God bruk av riktig lagringsmetode er alt som skal til. Rundballen er kjent teknologi og gir stor effekt. Plansilo er en praktisk metode, men for klimagassutslipp er det tydelig at det ikke er det beste alternativet. Flere forskningsartikler er tydelig på dette. Man kan naturligvis også redusere fôrsvinn ved å gå fra dårlig til godt pakket rundball, eller fra dårlig til godt pakket plansilo.

Hvorfor slik forskjell?

Når vi ser på hvordan menneskemat oppbevares i butikken ser vi ofte vakuumpakket mat. Lufta er fjernet og maten er pakket i lufttett plast. Da holder den seg bedre. Det samme gjelder for maten til kua. Mindre luft tilgjengelig i grasmassen bevarer graset bedre. Når man pakker graset i rundball, og gjør det skikkelig, oppnår man svært lav lufttilgang. Det gir bedre bevaring av fôret enn andre metoder.

Hva med plasten?

Plast er det beste vi har til å bevare fôret. Det går med en del plast for å pakke en rundball. Klimaavtrykket til plast er med i analysen, og utgjør en liten del av totalen. Dette fordi produksjonen av plast har lite klimaavtrykk sammenlignet med effekten av å ta bedre vare på fôret. Like fullt, plast på avveie er et forsøplingsproblem som må løses. De fleste bønder er gode på dette, men en liten andel forsøpler mye. Flere teknologier er under utvikling for å bruke mindre plast på rundballen og for å bruke varianter av plast som er mer miljøvennlige. Det viktigste er likevel at alle som håndterer plastavfall leverer det til gjenvinningsstasjoner og hindrer at det havner i naturen.

Fra ord til handling

I dag får man produksjonstilskudd for å lage fôr, men det er ingen krav til hvordan man tar vare på fôret. Det er opp til hver enkelt bonde å gjøre tiltak for å bevare fôret sitt så godt som mulig. Alle som pakker i rundball må gjøre det skikkelig. Om man bruker andre lagringsmetoder må man vurdere å bytte til rundball, helt eller delvis. Det er god økonomi i å gjøre det ordentlig, og det øker Norges selvforsyningsgrad. Men det kan kreve tid og oppmerksomhet i travle perioder.

Globalt potensial

Grovfôrproduksjonen globalt er mye større enn i Norge. I tillegg er fôrtapene høyere når de lagres i varmere strøk enn i Norge. De nye funnene har derfor et enormt, globalt potensial for reduksjon av klimagassutslipp. Dette er en så stor og potent mulighet at her må staten, bondeorganisasjonene og bøndene jobbe sammen for å få realisert potensialet så raskt som mulig. Virkemidler som klimaregnskap og landbrukstilskudd må brukes aktivt. Dette er en lavthengende klimafrukt, en enkel mulighet til å skape store resultater som kan gjentas internasjonalt hvis Norge viser vei.

Artikkelforfatteren er ansatt i Orkel AS som produserer og markedsfører rundballepresser og dermed har kommersielle interesser av at rundball blir valgt som konserveringsmetode for gras.